Solcelleteknologiens Utvikling: Er tiden inne for å investere i solceller og solcellepanel?
Er du nysgjerrig på solceller og vurderer å innvestere i et solcelleanlegg? Les videre for å få svar på hvordan solcelleteknologien har utviklet seg og om nå er riktig tidspunkt å investere i solcellepaneler til din bolig.
Solcelleteknologien har en fascinerende historie som strekker seg tilbake til 1800-tallet. Den fotovoltaiske effeten ble oppdaget allerede i 1839, og de første solcellene ble laget i 1883 av selenium. Disse hadde effektivitet på under 1%, dvs. at under 1% av sollyset som traff ble omdannet til elektrisitet. Ikke veldig praktisk og absolutt ikke kommersiellt lønnsomt. Utviklingen av selenium-baserte solceller forsatte, men tok aldri av.
Raskt frem til 1940 da Bell Labs ved et uhell ble oppdaget at et stykke silikon med en sprekk i seg ledet strøm når det ble utsatt for sollys. 13 år senere demonstrerte de den første praktiske solcellen ved å drifte et minitayr-pariserhjul og en radiosender. Selv om dette solcellepanelet bare var 6% effektivt, var det en enorm forbedring fra tidligere.
De første solcellene var ekstremt dyre og var i starten ingen suksess, men de ble i 1958 tatt i bruk for å genere strøm til satelitter. Herfra har utviklingen gått kraftig fremover hvor de i dag installeres på private hjem, næringsbygg og i store solcelleparker over hele verden. Og forsatt er det solceller basert på silikon som er dominerende.
Suno ble startet opp i 2016 og vi har hele tiden vært fremoverlente med tanke på å ta i bruk ny teknologi, enten det gjelder bygningsintegrerte solceller, mer effektive solceller, bifacial solceller eller andre typer ny teknologi. Da vi startet opp installerte vi både polykrystallinske og monokrystallinske paneler. Noen av de første panelene vi monterte var 260 watt polykrystalilnske solceller med en effekt på 16,1%. Siden da har monokrystallinske paneler blitt helt dominerende i Norge. PERC-teknologien som har blitt vanlig, lar solcellepanelet benytte seg av mer av sollyset som treffer det. Vi har tatt i bruk bifacial-paneler som kan utnytte sollys fra begge sider. Særlig egnet til til montering på bakken eller lyse flate tak. I dag benytter vi N-type solcellepaneler far Trina Solar med en effektivitet på hele 22%. Kort fortalt gir N-type paneler bedre effektivitet og svært lange garantier. Du kan lese mer om de her.
Hva vil skje med teknologien fremover? Fremtiden er umulig å spå. Monokrystallinske paneler er den dominerende teknologien som er kommersiellt tilgjengelig, og har en teoretisk maksimum effektivitet på 33.16%. De aller beste kommersielt tilgjengelige solcellepanelene har en effektivitet opp mot 24%, men er svært dyre. Det finnes andre lovende teknologier på tegnebrettet, men ingen vet hvor lang tid det vil ta eller om de i det helle tatt blir kommersialisert i stor skale.
Fra 2016 til i dag har effektiviteten på solcellepanelene vi bruker økt fra 16.1% til 22%. Mye av potensialet opp mot teoretisk maksimum er nok allerede tatt ut, men det vil nok forsette sakte oppover, trolig mye saktere enn hva det har gått fra 2016 til i dag. Selvsagt er det mange andre teknologier "på tegnebrettet", men disse er det ingen som vet når, eller om de i det hele tatt blir kostnadseffektive nok til at de blir tilgjengelige på massemarkedet.
Dersom du vurderer solceller og lurer på om du skal vente til teknologien er bedre, bør du spørre deg hvor lenge du skal vente. Sannsynligvis må du vente svært lenge for å få tilgang på en vesentlig forbedring. Dagens paneler har kommet svært langt og vi mener at med de nye N-type-panelene så har vi nådd en effektivitet og levetid på panelene hvor det ikke er tvil om at teknologien er god nok. Og hvis du venter i 5 eller 10 år, så går du også glipp av 5 eller 10 års egengenerert strøm. Til slutt, ikke glem at prisene på solcellepaneler ligger på et rekordlavt nivå akkurat nå.
Usikker på energipotensialet på huset ditt? Sjekk ut din adresse her for å se hvor mye strøm du kan produsere og få en estimert pris.